jul 18

What a difference sleep makes…

Ok, faktisk sovet natten gjennom, og altså, det gjør en forskjell at man ikke føler at man har ligget hele natten våken med tankene kjørende. Litt sent ute til jobb fordi jeg rent faktisk også klarte å snu meg rundt og pause alarmen i dag morges. Siden jeg ikke hadde samme følelse av at jeg hadde hatt det bedre i sengen som jeg hadde i går, men gledet meg til å gå på jobb i dag er det fremdeles en seier.

Gjennomførte en yogavideo i går før jeg hang opp tøy til tørk. Hadde planlagt å se tv, men så ble det bok i stedet for. Ah, well.

Fikk gått en 3 km tur etter jobb, før jeg kjørte hjem. Litt for varmt for det egentlig, og kjente at bekymring om angst-anfall dukket litt opp underveis på turen, men det hjalp veldig når jeg snudde for å gå tilbake. Da fikk jeg vind i ansiktet, og kjølt meg ned litt.

Har litt random muskelsmerter i låret som bekymrer meg fra tid til annen, og generelle muskler som sier i fra at de er der.

Kjente det var veldig deilig å komme hjem og at det at jeg har brukt bittelitt tid på å rydde på gulvet i gangen i går, gjorde at jeg kom hjem ryddigere følelse i hodet når jeg gikk inn døren. (Hvis det gir mening. )

Nå, tror jeg jeg skal fortsette med en task eller to på Tody-appen, og så se litt hva det blir til etterpå.

(Det er litt kleint å skrive ned tingene på denne måten, samtidig, så gjør det at jeg faktisk føler jeg «må» gjøre dem siden jeg sier jeg skal, og det å få tankene ut av hodet mitt er en god ting.)

jul 17

En dårlig dag

Det som er litt fascinerende er å faktisk innse at selv om dagen i dag startet dårlig, med diverse små angst-kjenninger, så nå – i syv-tiden på kvelden – er det ikke så ille. Jeg har ikke hatt masse energi, men jeg fikk gjort en god del ting på jobb. Jeg kom meg ut på et par PokemonGo ruter før jeg kjørte hjem, så det ble godt over 2 km tur, i faktisk greit tempo. Jeg fikk returnert noen sko til Zalando. Og da jeg kom hjem, laget jeg middag og satte på en vaskemaskin med tøy, støvsugde i gangen.

Og det er litt det som er viktig å huske for meg. At selv om dagen er dårlig, og formen er sånn at jeg faktisk lurer hele tiden på om det er noe alvorlig galt med kroppen – så blir det bedre.

Det ble ikke yoga i går kveld, men en meget nødvendig dusj. Så ble det en natt hvor jeg følte at jeg ikke klarte å sove, men sov nok til at AppleWatch registrerte det som søvn.

Litt av målet er jo å komme tilbake på de tingene jeg husker gir meg glede, så bare det at jeg tenker at nå… nå skal jeg opp og ta en yogavideo, før jeg skal sette meg ned, med strikketøy og se på en eller to episoder av Masterchef Australia som jeg har i opptak – føler jeg kanskje at er på rett spor allerede.

jul 16

En dag til…

så er vi på andre dagen. Refleksjonen i dag er at det å få ut litt ord på tampen av dagen i går gjorde godt.

Jeg gjentok også konseptet med tur etter jobb i dag, og fikk gått en ca. 2 km runde før hodet sa stopp. Håper litt på å klare en yogavideo også. Målet nå er jo å gjøre disse tingene ofte nok til at det innarbeides som en vane som jeg også klarer i de enda dårligere periodene.

Dagens middag var enkel – wraps med bakte bønner og speilegg. For å ha litt grønt på – kuttet jeg opp litt agurk. Veldig godt, veldig mettende.

Så nå er det å tømme oppvaskmaskinen, fylle den og sette den på igjen. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker sist den ble satt på. [Her ble jeg distrahert av noe annet i sånn 15 minutter, og sånn forsvinner faktisk dagene litt.]

Virkeligheten med oppvask, og tøyvask, er jo at det blir litt synlig etterhvert hvis man ikke kommer seg i gang med det, så for meg, avhenger begge deler også litt av dagsform. Jeg setter aldri på maskin med bare litt i, og når jeg bor alene kan det fort bli en stund mellom hver gang.

I samme slengen vasker jeg gjerne litt på kjøkkenet. SÅ er det ferdig blogget. nå skal det settes på litt musikk og ryddes.

jul 15

Nå er vi på vei…

eller, det vil si, jeg er der allerede, godt nede i en depresjonsbølge (antar jeg) og siden en av tingene jeg vet hjelper, er å skrive det ut, så er planen å skrive og publisere en bloggpost til dagen. Både for å få ting ut, men også for å kunne se tilbake på dette på et senere tidspunkt og si… du klarte det 🙂

Det enkleste å si er vel egentlig at det er gode og dårlige dager. Mye avhenger av syklus, men også eksternt stress og temperaturer spiller inn. I går var en helt elendig dag, med hodepine, og jeg ble bare liggende i sengen og lese nesten hele dagen.

Men: I dag har vært en ganske god dag. Jeg fikk tatt meg en ok gåtur etter jobb, rundt i området der, og handlet litt, før jeg kjørte hjem. Bare det at jeg fikk bevege meg litt før jeg satte meg i bilen var faktisk utrolig deilig.

Da jeg kom hjem var det middag, og så fant jeg ut etterhvert at jeg kunne skru på litt musikk og gjøre litt rydding på soverommet. Så nå er det som lå på gulvet plukket opp, og støvsugeren har gått over gulvet.

Nå skal jeg prøve på litt yoga, før jeg zoner ut med en bok.

(Årsaken til at det blogges heller enn at jeg fører det ned i en dagbok, er faktisk at dette er noe jeg har klart å gjøre tidligere, mens hver eneste gang jeg begynner med dagbok blir det en, kanskje to, sider, og så legges den til siden.)

mai 23

Oppskriftslenke

Mest som et bokmerke til meg selv – men finner du billige tomater, eller produserer dem selv anbefaler jeg tomatsyltetøy.

https://www.thekitchn.com/how-to-make-tomato-jam-247279

Tok opp en batch jeg fryste i vinter, så spent på å ha det sammen med kyllingburger og grillpoteter

sep 08

Elizabeth II

Det er dager som i dag som man fremdeles skulle hatt en aktiv kongeblogg. Men, sånn er livet, at det er det ikke overskudd til, så da får det heller bli en refleksjon her av og til.

Når eldre kongelige dør, føles det litt som et fjernt familiemedlem gjør det. Kun fordi de har vært til stede som offentlige figurer gjennom hele livet.

Jeg tror egentlig jeg har mer oversikt over livet til Dronning Elizabeth enn jeg har over livet til min grandtante Severine. Og jeg har møtt Severine. Men Elizabeths liv har vært vesentlig mer dokumentert enn Severines var. (Og Elizabeth var på bena til nesten det siste, i motsetning til grandtanten min.)

Anyway, poenget er at det føles altid litt spesielt for meg når eldre kongelige skikkelser dør. Og uansett hvem som dør, kommer det stort sett litt tårer.

Men som en som egentlig er interessert i kongelige i et historisk perspektiv, er dette interessant tid å leve i.

aug 15

Fryse chiagrøt?

I perioden hvor jeg var utbrent/panikkangst/whatever, hadde jeg også mye sure oppstøt (oversharing). I samme periode drakk jeg også veldig ofte grønn smoothie til frokost. Magen min ville heller ha fast føde om morgenen. Jeg prøvde rugbrød med diverse pålegg, som funket ganske greit.

Men så kom jeg borti chiagrøt for et par år siden. Jeg blir mett, stabil i magen og vet at den eventuelle energimangelen jeg føler på til tider, da er hormonell og ikke basert på matinntak.

Jeg lager chiagrøten fra Sprudlende Sunns kokebok (en variant med oppskrift her) Men kutter faktisk honning og vaniljepulveret ut, så det er mandelmelk, kokosmelk, havregryn og chiafrø. (Når tiden kommer for å spise, bruker jeg å hive på litt frossen frukt/bær og valnøtter, så det blir egentlig søtt nok.)

Jeg lagde den stort sett i fem porsjoner om gangen, og hadde i beholder i kjøleskapet. Av og til ble grøten litt ekkel siste dagen. Og det føltes merkelig å bruke fem dl mandelmelk, og så ha fem dl igjen i kartongen.

Så fant jeg ut at det går an å fryse det ferdige produktet.

Jeg kjøpte 10 av disse greie glasskålene fra Ikea, med lokk. Så lager jeg 10 porsjoner chiagrøt om gangen, og får brukt hele kartongen med mandelmelk. Etter jeg har blandet det til, lar jeg det stå bittelitt før jeg tar lokket på, og setter 1 eller 2 i kjøleskapet og resten i fryseboksen. Så tar jeg dem opp kvelden før de skal spises og tiner sakte i kjøleskapet.

Klart til spising til frokost.

mai 12

Paradokset

Eg sitter her og blar gjennom Amazon sin katalog. Gjennom anbefalingane Goodreads har til meg. Hjå nettbokhandlar etter nettbokhandlar… eg veit ikkje kva eg leiter etter. Det logiske ville vera å sei at eg er på jakt etter noko å lese.

Men eg har så mykje å lese. Masse bøker i både fysiske og digitale haugar.

Det eg mangler er tid. Og konsentrasjonsevnen til å fokusera på ei bok om gongen.

Og tida eg bruker på å leite er jo tid eg kunne brukt til… å lese.

okt 31

Dagens middag

Bildet er ikke det beste men:

På en lav-energi dag, klarte jeg kutte opp to søtpoteter, og steke dem i ovnen, samtidig som jeg kokte quinoa. Kuttet opp noen tomater. Etterpå ble det til steking av kalkunmedaljonger.

Alt sammen toppet med syltet rødløk, litt geitost og dressingen fra denne salaten. (Stor porsjon har nå vart i flere dager.)

Det høres mye ut for en lav-energi-dag – men 1. bortsett fra å kutte opp søtpotet og tomat, og vaske quinoa og 2. putte kalkunmedaljonene i gryte med litt olje og salt/pepper er det mat som lager seg selv.

Og nå har jeg ferdigkokt quinoa og stekt søtpotet i kjøleskapet som skal være middag i morgen også.

okt 11

Så ligger jeg her

Og er utslitt av angstanfall tidligere i dag. Triggeren var mat som satte seg i «feil spor» og dermed førte til hosteanfall og oppgulp. Generelt mer følelsen av å måtte spy enn egentlig å gjøre det. Det påfølgende panikk/angstanfallet (med diverse etterskjelvinger) var egentlig verre. For når det mentale kommer seg dit – begynner tankene å spinne på totalt irrasjonelle måter, og jeg havner i en ond sirkel.

(Googling av: hva skjer hvis mat havner i lungene… (men i ettertid innse at det var ganske heftig stykke mat i munnen, så hvis det faktisk hadde gått ned feil spor hadde jeg nok egentlig hatt store problemer med å puste…))

For å prøve å samle meg, holdt jeg på med pusteøvelser og klemte på stressball. Og det gikk greit litt.

Men endte med å legge meg ned for å roe kroppen.

Jeg ble liggende på kontorgulvet til jeg kom meg såpass at jeg orket turen hjem.

Vel hjemme, var det av med bukser og sokker og rett under dynen. Til tross for at jeg hadde sovet mer enn nok forrige natt, ble det flere timer med halvveis søvn.

Jeg føler meg litt bedre nå, men… egentlig skulle jeg være veldig happy hvis disse situasjonene hadde sluttet som jeg trodde de hadde.

Angsten og panikkanfall er noe som kom tilbake i mye større grad hos meg når korona brøt ut.