mai 23
Mest som et bokmerke til meg selv – men finner du billige tomater, eller produserer dem selv anbefaler jeg tomatsyltetøy.
https://www.thekitchn.com/how-to-make-tomato-jam-247279
Tok opp en batch jeg fryste i vinter, så spent på å ha det sammen med kyllingburger og grillpoteter
sep 08
Det er dager som i dag som man fremdeles skulle hatt en aktiv kongeblogg. Men, sånn er livet, at det er det ikke overskudd til, så da får det heller bli en refleksjon her av og til.
Når eldre kongelige dør, føles det litt som et fjernt familiemedlem gjør det. Kun fordi de har vært til stede som offentlige figurer gjennom hele livet.
Jeg tror egentlig jeg har mer oversikt over livet til Dronning Elizabeth enn jeg har over livet til min grandtante Severine. Og jeg har møtt Severine. Men Elizabeths liv har vært vesentlig mer dokumentert enn Severines var. (Og Elizabeth var på bena til nesten det siste, i motsetning til grandtanten min.)
Anyway, poenget er at det føles altid litt spesielt for meg når eldre kongelige skikkelser dør. Og uansett hvem som dør, kommer det stort sett litt tårer.
Men som en som egentlig er interessert i kongelige i et historisk perspektiv, er dette interessant tid å leve i.
aug 15
I perioden hvor jeg var utbrent/panikkangst/whatever, hadde jeg også mye sure oppstøt (oversharing). I samme periode drakk jeg også veldig ofte grønn smoothie til frokost. Magen min ville heller ha fast føde om morgenen. Jeg prøvde rugbrød med diverse pålegg, som funket ganske greit.
Men så kom jeg borti chiagrøt for et par år siden. Jeg blir mett, stabil i magen og vet at den eventuelle energimangelen jeg føler på til tider, da er hormonell og ikke basert på matinntak.
Jeg lager chiagrøten fra Sprudlende Sunns kokebok (en variant med oppskrift her) Men kutter faktisk honning og vaniljepulveret ut, så det er mandelmelk, kokosmelk, havregryn og chiafrø. (Når tiden kommer for å spise, bruker jeg å hive på litt frossen frukt/bær og valnøtter, så det blir egentlig søtt nok.)
Jeg lagde den stort sett i fem porsjoner om gangen, og hadde i beholder i kjøleskapet. Av og til ble grøten litt ekkel siste dagen. Og det føltes merkelig å bruke fem dl mandelmelk, og så ha fem dl igjen i kartongen.
Så fant jeg ut at det går an å fryse det ferdige produktet.
Jeg kjøpte 10 av disse greie glasskålene fra Ikea, med lokk. Så lager jeg 10 porsjoner chiagrøt om gangen, og får brukt hele kartongen med mandelmelk. Etter jeg har blandet det til, lar jeg det stå bittelitt før jeg tar lokket på, og setter 1 eller 2 i kjøleskapet og resten i fryseboksen. Så tar jeg dem opp kvelden før de skal spises og tiner sakte i kjøleskapet.
Klart til spising til frokost.
mai 12
Eg sitter her og blar gjennom Amazon sin katalog. Gjennom anbefalingane Goodreads har til meg. Hjå nettbokhandlar etter nettbokhandlar… eg veit ikkje kva eg leiter etter. Det logiske ville vera å sei at eg er på jakt etter noko å lese.
Men eg har så mykje å lese. Masse bøker i både fysiske og digitale haugar.
Det eg mangler er tid. Og konsentrasjonsevnen til å fokusera på ei bok om gongen.
Og tida eg bruker på å leite er jo tid eg kunne brukt til… å lese.
okt 31
Bildet er ikke det beste men:
På en lav-energi dag, klarte jeg kutte opp to søtpoteter, og steke dem i ovnen, samtidig som jeg kokte quinoa. Kuttet opp noen tomater. Etterpå ble det til steking av kalkunmedaljonger.
Alt sammen toppet med syltet rødløk, litt geitost og dressingen fra denne salaten. (Stor porsjon har nå vart i flere dager.)
Det høres mye ut for en lav-energi-dag – men 1. bortsett fra å kutte opp søtpotet og tomat, og vaske quinoa og 2. putte kalkunmedaljonene i gryte med litt olje og salt/pepper er det mat som lager seg selv.
Og nå har jeg ferdigkokt quinoa og stekt søtpotet i kjøleskapet som skal være middag i morgen også.
okt 11
Og er utslitt av angstanfall tidligere i dag. Triggeren var mat som satte seg i «feil spor» og dermed førte til hosteanfall og oppgulp. Generelt mer følelsen av å måtte spy enn egentlig å gjøre det. Det påfølgende panikk/angstanfallet (med diverse etterskjelvinger) var egentlig verre. For når det mentale kommer seg dit – begynner tankene å spinne på totalt irrasjonelle måter, og jeg havner i en ond sirkel.
(Googling av: hva skjer hvis mat havner i lungene… (men i ettertid innse at det var ganske heftig stykke mat i munnen, så hvis det faktisk hadde gått ned feil spor hadde jeg nok egentlig hatt store problemer med å puste…))
For å prøve å samle meg, holdt jeg på med pusteøvelser og klemte på stressball. Og det gikk greit litt.
Men endte med å legge meg ned for å roe kroppen.
Jeg ble liggende på kontorgulvet til jeg kom meg såpass at jeg orket turen hjem.
Vel hjemme, var det av med bukser og sokker og rett under dynen. Til tross for at jeg hadde sovet mer enn nok forrige natt, ble det flere timer med halvveis søvn.
Jeg føler meg litt bedre nå, men… egentlig skulle jeg være veldig happy hvis disse situasjonene hadde sluttet som jeg trodde de hadde.
Angsten og panikkanfall er noe som kom tilbake i mye større grad hos meg når korona brøt ut.
aug 31
I en dåp for litt over to uker siden fikk jeg panikkanfall i kirken før gudstjenesten skulle starte. Og generelt hele dagen var jeg ikke helt meg selv.
Plasser med masse folk hvor det kan være vanskelig å komme ubemerket ut når angstanfallet kommer, er av og til en trigger.
Men, denne helgen to uker senere, var jeg i bryllup. No problems. Verken i kirken, under mottagelsen, eller etterpå (av og til har utladingen kommet på natten etterpå). Hele helgen var faktisk vellykket.
Stressnivået var egentlig det samme. Fint tøy. Varme. Masse folk.
Forskjellen lå mest i den hormonelle syklusen og hvor jeg var på de forskjellige helgene.
Av og til kan man planlegge når stressende situasjoner skjer. Men av og til er man prisgitt livet… og andres tidsplan. Så er det ok å ha med at en faktisk har mestret de store begivenheten og at man har klart det. Uten de alt for store problemene.
aug 18
Så er det å se på liste over bivirkninger egentlig en dårlig idé. Eller å lese nyhetssaker over bivirkninger fra vaksinen.
Spesielt når du våkner midt på natten, med mensen som plutselig føles ekstra voldsom. Og klarer å sette deg selv i gang til begynnende panikkanfall.
Men når du sjekker kalenderen ser du at lignende skjedde sist du hadde mensen, og det var før vaksinen. Og hukommelsen tilsier at det faktisk har skjedd før også… Når fantasien bare får roet seg litt.
Selv før vaksinen har dette vært sommeren som kroppen og hodet ikke helt har synes var så fantastisk. Det er som senvirkning av året med koronapandemien har satt meg tilbake til nesten da jeg møtte veggen. Depresjon/angst har dukket heftigere opp igjen enn på lenge.
At nødblusset som gikk i gang i starten av perioden 2020/2021, faktisk begynner å brenne ut. At den mentale beredskapssituasjonen nyhetene fører til faktisk er så stressende at hodet ikke orker mer? (Eller om man bare blir ekstra dramatisk oppi det hele.)
Det jeg kjenner hjelper her jeg ligger i sengen kl. 02 – er faktisk å skrive denne bloggposten. På telefonen.
Musklene og hodet slapper av, når jeg får ordene ut. Og jeg burde nok også blogget oftere.
jul 10
I går: Det er ingenting som får deg til å føle deg som du er på rett sted, som et fullvoksent panikkanfall på venteværelset til legen. Å sitte på stolen, se på pulsklokken og registrere at pulsen går fra under 100 til 144 slag i minuttet på megakort tid.
Jeg var tidlig ute til timen, og legen var på etterskudd (og ikke mindre på etterskudd etter jeg har fått gulpet ut av meg alt som kan ha skjedd og kan ha ført til det så er og var og skal være…) så jeg fikk meg 15-20 minutters ventetid. Som også var greit, fordi det er kanskje det jeg sliter mest med i forhold til å ta vaksine neste uke. Ventetiden.
(Jeg tror kanskje jeg er den første legen min har vært borti som har hatt angst i forbindelse med å vente i oppreist stilling på vaksinesenteret i 20 minutter, for å si det sånn.)
Jeg hadde med meg en Faxe Kondi – som pleier å gi meg «følelsen» av at jeg får i meg energi og overskudd.
Men: det å få snakke om det roet meg også ned, og når jeg gikk fra legesenteret var jeg sliten, men ikke med samme adrenalin-rushet fra «flight or fight» panikkanfall underveis.
Legen spurte litt om hva som hjalp forrige gang jeg hadde dette. Jeg sa ikke at jeg traff veggen så solid at jeg var sykemeldt i evigheter, for jeg kjenner at jeg ikke er på det stadiet nå. Jeg husker jo også at jeg strikket en del, men det var også mest for å distrahere meg fra mine egne tanker.
Så nå er målet å repetere litt av det: lese bøker, se tv-serier, stresse ned – men også legge inn litt planlagt aktivitet som får gang på pulsen. Men også ta opp igjen dette med bloggingen.
(Jeg plukket også med meg trankapsler hjem, så starter med dem også. Jeg spiser ikke nok fisk, og er egentlig for lite ute i solen, som sikkert heller ikke hjelper på situasjonen.)
jul 08
Er du en av de som har sett Bridgerton på Netflix, og lest serien? Chloe Liese sin serie om Bergman-søsknene er ikke satt i regency-tidens England, men jeg fikk litt samme følelsen når jeg leste disse tre bøkene som når jeg leste Julia Quinn sin serie om Bridgerton-søskenene.
Som Bridgerton er det mange søsken. Og det kommer da tilsvarende, forhåpentligvis, like mange bøker som det er søsken. I hver bok er det en av søskenene som finner kjærligheten.
Det som kanskje appelerer veldig til meg i denne serien er at (så langt) så har det virkelig vært noe for alle sammen som de strever med. Only when it’s us er første boken, og helten der har mistet hørselen. I andre boken: Always only you, er heltinnen både autist og har rheumatisme. I tredje boken Ever after always, har helten og heltinnen vært gift i nesten 10 år, og har ekteskapsproblemer, og helten har angst.
Det er kanskje ikke typiske kjærlighetsromaner hvor alle er konstant perfekte, men samtidig er det så befriende og underholdende å lese. Det mest irriterende er kanskje at fjerde bok først kommer i september.
Lenke til forfatterens Amazon-side. (Jeg har kjøpt bøkene selv, men klikker du på lenken til Amazon kan det være jeg får noe tilbake. Jeg sier kan, for det har ikke skjedd enda.)
Siste kommentarer