sep 19

Status

Jeg pushet meg veldig langt, uten å tenke på PMDD og hadde en del eksterne ting som gjorde at jeg ble utbrent for et par år siden.

Nå har jeg jobbet meg opp igjen, men er jo, i tillegg til PMDD også da redd for tilbakefall på utbrentheten.

Forrige helg gikk jeg to turer på 5-6 km hver, i et greit tempo. Makspuls mellom 128 og 134. I dag var det en tur, samme løype, hvor jeg måtte kaste inn håndkle etter 1,8 km. Da hadde makspuls på rolig gange kommet seg opp i 162. Gjennomsnitt Puls 134 på turen. Forrige helg var den 113. (Og jo, jeg forsøker egentlig å ikke fokusere så mye på puls fordi jeg ble litt opphengt i det, men her synes jeg det er en ok indikator på forskjellen i syklusen)

Og så kommer jo da depresjonsfølelse og angst i tillegg. Så nå er det en rolig ettermiddag for ikke stresse systemet mer

«Elsker» denne perioden i syklusen. Men samtidig så vet jeg jo at det går over – hvis jeg bare hører på kroppen og ikke drar den for langt.

jun 25

Tanker om markedsføring av bøker

Raskeste måten å få meg fra å lese en bok er å markedsføre den som «ligner x film.» uansett om jeg likte filmen eller ikke.

Vær litt orginal.

mai 28

Femten bøker jeg har lest og likt den siste tiden

Serier er samlet under samme punkt. Fra sist leste bok, til jeg treffer nr. 15.

1. The Marriage Narrative – Claire Kann. Biblioteksbok

2. Happy Ending – Chloe Liese (kindle, men finnes på biblioteket også)

3. Five-star summer – Sarah Morgan

4. Oppstandelsen – Alfred Fidjestøl. Biblioteksbok på Biblio.

5. Lesekrise – Kari Spjeldnæs. (Biblioteksbok.)

6. Broonlynaire – Sarina Bowen ( og alle de andre bøkene i serien på Kindle) Gjenlest alle sammen. Etter jeg gjenleste seriene til Elle Kennedy om Briar U.

7. The Thursday Murder Club – Richard Osman. Biblioteksbok

8. The Bookstore diaries av Susan Mallery. (Kindle)

9. Ruth Galloway-serien til Elly Griffiths. Biblioteksbøker.

10. Darling – Helena Dahlgren. Biblioteksbok

11. The red notebook – Antoine Laurain (Kindle)

12. Kaninen har stått opp – Johanne Nordby Wernø. Biblioteksbok.

13. En hyllest til livet – Gisele Pelicot. (Biblioteksbok)

14. Top shelf stud – Kate Meader. Kindle.

15. Two can play – Ali Hazelwood. Kindle.

Så langt i år har jeg lest 189 bøker. Noen tykke. Noen tynne. Noen går fort. Andre sent.

Målet har vært å lese minst 100 sider til dagen.

apr 12

Status

Jeg har vært tilbake fullt på jobb siden oktober i fjor. Det vil si: jeg jobber ikke 150% som jeg gjorde før sykemeldingen. Jeg tar meg en to minutters pustepause annen hver time.

Jeg prøver å prioritere hvordan jeg bruker kreftene. Jeg prøver å bevege meg. Jeg prøver å begrense meg. Det trenger ikke være jeg som gjør alt.

Før helgen, så var jeg på samling hvor jeg ikke holdt ut hele ettermiddagen. Det ble for mye lyd og tanker for hodet.

Det føltes litt som et nederlag når noen spurte: hvordan klarer du det på jobb?

Men tingen er, jeg har eget kontor. Jeg har masse arbeid som kan gjøres i stillhet. Og masse treffpunkt for å møte folk – men trenger ikke være 100% på hele dagen.

I hverdagen har jeg tilpasningsmuligheter som jeg er veldig priviligert som jeg har.

Og så utvider jeg hele tiden spennet for hva jeg klarer inni normalen. For et halvt år siden var samlingen jeg var på nå, utenkelig å skulle være med på. Så her er det fremgang. Selv om det ikke alltid føles sånn.

jul 29

En av tingene

jeg ser kanskje har hatt mest effekt, i fremgangen, har vært å legge alarmer for hvile jevnt gjennom dagen.

Det jeg måler effekten på er HRV på Apple-klokken min. (Etter å ha funnet vitenskaplige artikler om forholdet mellom HRV og stress, vel og merke.)

HRV er individuelt, men fremgangen fra mai hvor gjennomsnittet mitt var 48 ms til nå i slutten av juli hvor gjennomsnittet mitt er 59 ms.

Til sammenlikning var juni 2024 – hvor jeg hadde tre uker ferie, og panikkanfall på Hovedbanegården i København som endte i tur til sykehuset – 40 ms.

jul 06

Sånn 15 dager etter innlegget i oktober

Traff jeg den beryktede veggen. Klarte ikke å roe kropp og hodet nok, jeg gjorde de tingene som blir anbefalt (gå innom jobb, treff venner, gå tur) – men det ble faktisk ikke ro på det. Det ble heller verre.

Så fra slutten av oktober til midten av januar bodde jeg hjemme hos mamma og pappa. Så var jeg hjemmr for meg selv en måned. Så hos dem igjen fram til slutten på mai.

Nå er jeg hjemme hos meg selv. Jeg jobber med hvile uten noe annet enn bare å puste. Jeg beveger meg litt hver time jeg er våken. Jeg har hatt 5000+ skritt daglig siden slutten av januar.

Jeg holder på med eksponeringsterapi – for det å få panikkanfall trigger også frykten for nye. Men balansegangen mellom hvile og eksponere seg for situasjoner er vanskelig.

Kroppen/hodet tolker ikke det å lese bok på telefonen, spille dataspill, se tv serier ol. som hvile. Det eneste som hjelper der er å ligge/sitte med lukkede øyne og trekke pusten dypt. Og bare fokusere på pusten.

De siste to ukene har jeg jobbet over 50%. Og jeg kjenner det. Men samtidig har jeg også hatt overskudd til å gjøre ting som hadde vært utenkelige i mars: sitte på kafe og spise, invitere familie hjemom på is, rydde ut av/vaske og merke matbeholdere, og mye mer.

Jeg er jo ikke i mål – men er nå (etter 9 måneders sykemelding som gradvis har blitt nedtrappet) på et sted der det ikke virker uoverskuelig å skulle være tilbake i jobb. Eller ha et liv ved siden av.

mar 01

Sitronmarmelade

Laget sitronmarmelade for en måned siden. Utrolig godt.

https://food52.com/recipes/66985-lemon-marmalade-marmellata-di-limoni/amp

okt 11

Så gikk det som det sannsynligvis måtte

Havnet på legevakten.

Og jeg er sykemeldt. Og hadde jeg ikke havnet på legevakten, tror jeg nesten jeg hadde følt at jeg bare måtte «skjerpe meg». Og noen ganger har det virket. (Og ja, jeg er sykt privilegert som bor i Norge og ikke er midt i en krig eller noe nå, men at kroppen min sier i fra på denne måten er skikkelig skummelt.)

Så nå er målet å stresse ned, få ned spenninger i kropp sånn ikke musklene gjør vondt.

Stresse ned, så jeg ikke får mini panikkanfall hele tiden.

Stresse ned, så jeg ikke får en stor episode som tidligere i sommer, og nå tidligere i oktober. Og å forhindre at jeg får større hjernetåke enn det jeg har. Og at jeg faktisk klarer å unngå veggen så dette ikke blir mer langvarig enn det må bli.

Det har vært et langt, stressende halvår.

Jeg prøvde å ringe DPS for avtale, uten å komme gjennom til akutteamet i dag. Prøver på nytt. Det haster – * litt, men ikke mye* (som nevøen sier) for å faktisk få litt ut av hodet med noen som kanskje har litt verktøy i kassen.

I morgen må jeg ut for å hente mer B-vitamin på resept.

Prøver litt å se an dagsformen nå, og å tilpasse meg den. I 2015, da jeg endte med hele meg mot veggen, så leste jeg meg gjennom J. D. Robbs In Death serie, så jeg startet på den igjen. Jeg så også gjennom hele serien med Frasier, men har ikke kommet meg til å skru den på enda. Jeg startet litt med fargelegging, og meditasjon.

Fikk gått meg en liten tur i går, men i dag har det stort sett vært å ligge flatt, så formen er vel både og. Skal prøve når jeg er ferdig med dette innlegget, på en liten yoga video, for å pushe litt på en annerledes måte.

Det som var litt fint i dag:

  • var at pulsen ikke økte over 150 slag i minuttet bare ved å gå på do.
  • At jeg har fått i meg mat med næring.
  • At jeg har drukket opp vannflasken.
  • At jeg ikke fikk et anfall.

sep 08

Sykt varmt

og når man er noen som påvirkes av temperatur/trykkskifte så er det helt fabelaktig. Alle andre har bilder fra ute, og jeg bare ligger inne med hodepine. Yay!

sep 02

Royal-blogger

Det litt spesielle med denne helgens bryllup, er, for meg, hvor langt jeg har beveget meg fra kongebloggenes og forumenes land. Jeg liker fremdeles å lese bøkene, og genealogien rundt det hele, men det å sitte på et forum og debattere det, minutt for minutt, er litt forbi.

Og det blir spesielt, fordi ved Märtha Louises forrige bryllup gjorde jeg nettopp dette. (Mener jeg å huske.) Jeg satt og så tv-sendingen, og kommenterte på forumet. Mens denne gangen har jeg, temmelig konsekvent, lukket ned hver nettavis som har hatt dekning av bryllupet. Takke meg til lokalaviser som ikke klarer å finne en eneste forbindelse til det.

Det blir litt delt. En av grunnene er jo at jeg faktisk ikke hadde tid til å følge så mye med når jeg gikk ut i full jobb etter studier. En annen grunn var jo at jeg traff veggen og mistet litt interessen for ting som tidligere hadde interessert meg. En tredje grunn er jo at Märtha Louise selv egentlig trakk seg lenger og lenger ut fra kongefamilien og ble mer og mer spesiell, (og diverse andre ting i andre kongefamilier.)

Så det er jo mange grunner, men det kommer ekstra fram for meg nå.