En sarkastisk tittel. Litt av konseptet med å ha denne bloggen er at jeg også kan skrive meg rundt og behandle mine egne tanker, følelser og hendelser. (I tillegg til å ha et sted å spare på oppskrifter, bokanbefalinger og andre ting). Gjennom en selvbiografisk tekst til Nanowrimo, skrev jeg meg ut av utbrenthet/angst/depresjon i 2015. (teksten har forsvunnet i det store datadypet.)
Og siden har jeg jobbet meg oppå igjen. I samråd med leger har vi funnet ut *noe* av det som er galt – og medisinert.
Så situasjonen i 2021 er at periodevis går det helt fint. Og de fine periodene har blitt lenger og lenger med årene.
Men så er det som om hormoner, kroppen og hodet bare finner ut at nå er det på tide å leke litt igjen. Så, fra å ha hatt en veldig lang stund mellom angstanfall/panikkanfall, hadde jeg et voldsomt ett her forleden. Måtte kjøre bilen til siden, legge meg over i passasjersetet og bare vente på at det var ferdig.
Det slo meg helt ut, og tømte meg for alt som var av overskudd. Først uken etter begynte jeg noenlunde å føle meg som meg selv igjen.
Og jeg er ikke der helt enda igjen. Men har litt mer sommerferie å slappe av på.
Siste kommentarer