En av tingene

jeg ser kanskje har hatt mest effekt, i fremgangen, har vært å legge alarmer for hvile jevnt gjennom dagen.

Det jeg måler effekten på er HRV på Apple-klokken min. (Etter å ha funnet vitenskaplige artikler om forholdet mellom HRV og stress, vel og merke.)

HRV er individuelt, men fremgangen fra mai hvor gjennomsnittet mitt var 48 ms til nå i slutten av juli hvor gjennomsnittet mitt er 59 ms.

Til sammenlikning var juni 2024 – hvor jeg hadde tre uker ferie, og panikkanfall på Hovedbanegården i København som endte i tur til sykehuset – 40 ms.

Sånn 15 dager etter innlegget i oktober

Traff jeg den beryktede veggen. Klarte ikke å roe kropp og hodet nok, jeg gjorde de tingene som blir anbefalt (gå innom jobb, treff venner, gå tur) – men det ble faktisk ikke ro på det. Det ble heller verre.

Så fra slutten av oktober til midten av januar bodde jeg hjemme hos mamma og pappa. Så var jeg hjemmr for meg selv en måned. Så hos dem igjen fram til slutten på mai.

Nå er jeg hjemme hos meg selv. Jeg jobber med hvile uten noe annet enn bare å puste. Jeg beveger meg litt hver time jeg er våken. Jeg har hatt 5000+ skritt daglig siden slutten av januar.

Jeg holder på med eksponeringsterapi – for det å få panikkanfall trigger også frykten for nye. Men balansegangen mellom hvile og eksponere seg for situasjoner er vanskelig.

Kroppen/hodet tolker ikke det å lese bok på telefonen, spille dataspill, se tv serier ol. som hvile. Det eneste som hjelper der er å ligge/sitte med lukkede øyne og trekke pusten dypt. Og bare fokusere på pusten.

De siste to ukene har jeg jobbet over 50%. Og jeg kjenner det. Men samtidig har jeg også hatt overskudd til å gjøre ting som hadde vært utenkelige i mars: sitte på kafe og spise, invitere familie hjemom på is, rydde ut av/vaske og merke matbeholdere, og mye mer.

Jeg er jo ikke i mål – men er nå (etter 9 måneders sykemelding som gradvis har blitt nedtrappet) på et sted der det ikke virker uoverskuelig å skulle være tilbake i jobb. Eller ha et liv ved siden av.

Sitronmarmelade

Laget sitronmarmelade for en måned siden. Utrolig godt.

https://food52.com/recipes/66985-lemon-marmalade-marmellata-di-limoni/amp

Så gikk det som det sannsynligvis måtte

Havnet på legevakten.

Og jeg er sykemeldt. Og hadde jeg ikke havnet på legevakten, tror jeg nesten jeg hadde følt at jeg bare måtte «skjerpe meg». Og noen ganger har det virket. (Og ja, jeg er sykt privilegert som bor i Norge og ikke er midt i en krig eller noe nå, men at kroppen min sier i fra på denne måten er skikkelig skummelt.)

Så nå er målet å stresse ned, få ned spenninger i kropp sånn ikke musklene gjør vondt.

Stresse ned, så jeg ikke får mini panikkanfall hele tiden.

Stresse ned, så jeg ikke får en stor episode som tidligere i sommer, og nå tidligere i oktober. Og å forhindre at jeg får større hjernetåke enn det jeg har. Og at jeg faktisk klarer å unngå veggen så dette ikke blir mer langvarig enn det må bli.

Det har vært et langt, stressende halvår.

Jeg prøvde å ringe DPS for avtale, uten å komme gjennom til akutteamet i dag. Prøver på nytt. Det haster – * litt, men ikke mye* (som nevøen sier) for å faktisk få litt ut av hodet med noen som kanskje har litt verktøy i kassen.

I morgen må jeg ut for å hente mer B-vitamin på resept.

Prøver litt å se an dagsformen nå, og å tilpasse meg den. I 2015, da jeg endte med hele meg mot veggen, så leste jeg meg gjennom J. D. Robbs In Death serie, så jeg startet på den igjen. Jeg så også gjennom hele serien med Frasier, men har ikke kommet meg til å skru den på enda. Jeg startet litt med fargelegging, og meditasjon.

Fikk gått meg en liten tur i går, men i dag har det stort sett vært å ligge flatt, så formen er vel både og. Skal prøve når jeg er ferdig med dette innlegget, på en liten yoga video, for å pushe litt på en annerledes måte.

Det som var litt fint i dag:

  • var at pulsen ikke økte over 150 slag i minuttet bare ved å gå på do.
  • At jeg har fått i meg mat med næring.
  • At jeg har drukket opp vannflasken.
  • At jeg ikke fikk et anfall.

Sykt varmt

og når man er noen som påvirkes av temperatur/trykkskifte så er det helt fabelaktig. Alle andre har bilder fra ute, og jeg bare ligger inne med hodepine. Yay!

Royal-blogger

Det litt spesielle med denne helgens bryllup, er, for meg, hvor langt jeg har beveget meg fra kongebloggenes og forumenes land. Jeg liker fremdeles å lese bøkene, og genealogien rundt det hele, men det å sitte på et forum og debattere det, minutt for minutt, er litt forbi.

Og det blir spesielt, fordi ved Märtha Louises forrige bryllup gjorde jeg nettopp dette. (Mener jeg å huske.) Jeg satt og så tv-sendingen, og kommenterte på forumet. Mens denne gangen har jeg, temmelig konsekvent, lukket ned hver nettavis som har hatt dekning av bryllupet. Takke meg til lokalaviser som ikke klarer å finne en eneste forbindelse til det.

Det blir litt delt. En av grunnene er jo at jeg faktisk ikke hadde tid til å følge så mye med når jeg gikk ut i full jobb etter studier. En annen grunn var jo at jeg traff veggen og mistet litt interessen for ting som tidligere hadde interessert meg. En tredje grunn er jo at Märtha Louise selv egentlig trakk seg lenger og lenger ut fra kongefamilien og ble mer og mer spesiell, (og diverse andre ting i andre kongefamilier.)

Så det er jo mange grunner, men det kommer ekstra fram for meg nå.

Normalen?

Vi er tilbake til normale tider på jobb, sort-of?, og uregelmessige arbeidstider er igjen normen. Samtidig så har glimt av høsten kommet, og det har pøst ned. Det jeg merker er at turen etter arbeidstid ikke skjer. Og jeg savner det, så neste uke, som ser litt mer normal ut, håper jeg å få det til. Jeg har heldigvis fått inn litt bevegelse ellers, men det er ikke det samme.

Ellers leste jeg Debbie Tungs Everything is ok og kjente meg sånn igjen på følelsene man sitter med når depresjon og angst og alt slår inn – så kanskje andre kan ha nytte av den? (Lenken går til Biblioteksøk – hvor du kan logge på med lånekort, og bestille den til det lokale biblioteket ditt hvis det ikke har den.)

Skal innom i dag og handle søtpoteter, kylling og grønnsaker som kan bli til middager flere dager den kommende uken. Bare det å lage til dette, med oppkutter og kunne ha rester, for oppvarming. *chef’s kiss* Alt som gjør livet lettere.

Litt random pause

Egentlig mer fordi at jeg har jobbet, pluss gått tur etter jobb, pluss fulgt med på OL. Det var ikke intensjonen, og helsemessig/mentalt har det gått litt opp og ned. Vasket masse maskiner med tøy i dag, men ikke gjort så veldig mye annet. Er på et stadium i syklusen som gjør at all bevegelse føles som trening, og bare det å springe opp/ned med tøy som skal henges opp/tørkes, gir treningsfølelse.

Burde egentlig ha tatt turen ut og gått meg en rute, men siden jeg jobbet i går, så føler hodet litt på å ha en lat hjemmedag.

Skiftende

Det er veldig skiftende for tiden. Kan gå alt fra jeg ikke vet hvordan jeg skal klare x, til å gjøre det kjempemye. Men det er jo litt av det som er med den kroniske greien min. Det går i bølgedaler. Og, siden det denne uken har vært ganske fredelig på jobb og hjemme, så er det faktisk mindre av stress som også kan påvirke negativt.

Det ble ingen tur i dag, pga. sen jobbing, feil påkledning for været/regnværet, men bare det at jeg faktisk vurderte det alvorlig etter vakten ser jeg på som et relativt positivt tegn.

Kjøpte ellers en del bøker jeg har tenkt på å skaffe meg en stund. Noe fysisk, og noe elektronisk. Det er litt absurd hvor mye bøker jeg har som skal leses, og jeg kunne helt fint ha latt være å kjøpe og å låne mer på en stund. Eh…

Ingenting i går

og siden jeg ikke brukte tid på å tømme hodet på slutten av kvelden, tok det meg også evigheter å sovne. Søvnen var generelt ikke god heller. Men, siden den var så dårlig, kom jeg meg opp i grei tid og fikk dusjet før jobb. Litt balanse i det hele.

Fikk laget meg en to km Pokemon Go rute i går etter jobb, som går fra parkeringsplassen til jobb. (Normalt ikke 2 km). Gikk den i dag, og tror jeg har lagt opp akkurat rett rute for meg. Grei lengde, relativ flat, men med masse krinkelkroker og utsiktspunkt som gjør at det nok vil ta litt lenger tid å bli lei av den.

Ellers er jeg blitt retro og gått på Masterchef Australia igjen. Så det først som student, og nå kjenner jeg bare at det er det jeg trenger. Noe som er positivt, og som gir meg lyst til å lage mat.